|
Stiftet 1934
30 – 40-årene
Norsk Motor Klubbs avdeling, Orkla, ble stiftet 21. april 1934.
Avdelingens første formann var ingeniør Eric Haag.
Motorsportsinteressen har alltid vært stor og ekte i Orkladalføret, og avdelingen tok alt i 1934, straks etter
stiftelsen, til å leke med planer om å skaffe seg en motorbane. Klubben fikk tillatelse til å kjøpe et område på
Fannremsmoen, men prosjektet strandet på uvilje fra et par av de tilstøtende grunneierne.
Fra 1935 og utover lette klubben etter nye baneemner, men uten resultat.
På denne tiden festet man seg ved et område i Gjølmesliene; men det viste seg å bli for kostbart, og ble droppet.
For å holde interessen oppe blant medlemmene ble det forsøkt med forskjellige arrangement, bl.a. ble det arrangert
bakkeløp i Sundlibakkene;( gammelveien ) både i 1934 og 1935 med deltakelse også fra Sverige. Ingemar Hagen fra Løkken
var uslåelig her, og satte med sin Royal Enfield 500 ccm. bakkerekord med tiden 55,1 sek.
Starten var på Kvamsbrua og innkomst på toppen av Kvamsbakken. Dette var et populært løp med stor publikumstilstrømming,
men på grunn av høy forsikringspremie hadde ikke klubben råd til å fortsette med det.
30.september 1934 sendte klubben to representanter til norgesmesterskapet i speedway i Drammen,
nemlig Sverre Gjølmesli og John Svinsås.
De plasserte seg som nr. 1 og 2 i standardklassen.
Klubben led i denne perioden under mangelen på egen bane. Krigen satte selvsagt en stopper for dens virke, og først i
1945 ble det for alvor fart i banespørsmålet.
Guttorm Sand tok over som formann i 1948, og en kan trygt si at klubben har han å takke for at banespørsmålet omsider
ble realisert. Orkanger kommunes eiendom i Rømmesmoan som tyskerne helt hadde rasert, lå og ventet på at noe skulle bli gjort,
og motorklubben var straks oppmerksom på den ideelle beliggenhet en bane her ville få.
Klubbens daværende sekretær Eystein Kvam tok kontakt med oppmålingssjef Andr. Svorkmo som utarbeidet plan, og laget
overslag over hva det ville koste. De kommunale myndigheter stilte seg straks velvillige til planene, da de betraktet
klubbens prosjekt som et ledd i et påtenkt større idrettsanlegg i område.
Det ble opprettet kontrakt med kommunen som ga klubben rett til å bruke eiendommen i ti år fra åpningsdagen.
På ekstraordinær generalforsamling våren 1948, ble på den endelige bestemmelsen tatt, og en banekomité oppnevnt.
Denne ble; foruten formann, Guttorm Sand, bestående av Eric Haag, Eystein Kvam og H.P. Melby.
Den 11. mai 1948 ble det første spadestikk på Orkla motorbane tatt.
Arbeidsstokken bestod av 6 mann med spader og en gammel lastebil uten tipp, og med dette gikk de løs på de 7000 kbm.
masse som måtte flyttes inn på område.
Det var rimelig at tilskuerne – som forøvrig var i flertall – lo av dem .
Men klubbens øvrige medlemmer ble fort smittet, og ved hjelp av flere biler og en arbeidsinnsats som spurtes vide om,
ble 5000 kbm. masse flyttet i løpet av sommeren av klubbens medlemmer.
For å ruste opp lastebilparken som var medtatt etter krigsårene kjøpte klubben inn to tyske militærlastebiler
av merke VOMAG.
Dette ble finansiert ved at medlemmene tegnet aksjer a 100 kr.
Selskapet fikk navnet A/S vomag.
50-60-årene
Etter en uforutsett pause
ble arbeidet gjenopptatt i mai 1950 .
Kommunen kjøpte en liten, brukt
bulldoser til bruk ved opparbeidelsen av den planlagte Idrettsparken, og klubben
fikk en avtale slik at vi fikk benytte bulldoseren når kommunen ikke brukte den
selv. Dette var ikke bare vellykket siden den ofte var i ustand når det ble
klubben tur til å bruke den, og når Rudolf Berge og Kalle Larsson vel hadde fått
den i stand igjen, stod som regel kommunes folk og ventet på den. En gang
kjørte klubbens folk helt til Mo i Rana for å få tak i et topplokk, og en ny
veivaksel fikk klubben ved hjelp av Hans F. Messel tak i i Tyskland.
Til
tross alle kalamiteter så ble bane ferdig , og 20 august 1950 ble åpningsløpet
avviklet med pump og prakt, og med datidens motoridol Leif Basse Hveem på
plass.
Orkla motorbane var den første spesialbygde motorbanen nordenfjells.
Banen var svært populær blant motorsportsfolk over hele landet, og det ble
arrangert flere større løp her – bl.a. 1.ste runder i norgesmesterskapet i
speedway i 1952.
Takket være banen som ble flittig benyttet i 50- og 60-åra
fikk interessen for motorsport et kraftig oppsving, og det dukket etter hvert
opp nye talenter ved siden av vår toppkjører, Sverre Gjølmesli. Av disse var det
spesielt Oddbjørn Blåsmo og Anders Røhme som utmerket seg.
Da det var mange
som skaffet seg såkalte lettvektsmotorsykler, (98 ccm) ble det opprettet en egen
klasse for disse ved stevnene, og der var det mange som prøvde seg.
I denne
klassen var Samuel Pettersen suveren med sin DKW. Men etterhvert utløp vår
10-årskontrakt for bruk av banen, og interessen dabbet av igjen. For å holde
liv i klubben ble aktiviteten omlagt i retning av pålitelighets- orienterings-
og rebusløp som det en periode var stor interesse for.
Det ble i denne
perioden arrangert løp på de forskjellige plassene i distriktet, bl.a. på
Gangåsvatnet, Kjønlitjøønna og Sika. I 1962 ble det også avviklet er israce på
Stormoen travbane.
Ny bane – klubbens 30-års jubileum 1964.
Muligheten for å skaffe en egen bane var stadig i diskusjonstema
i klubben, og i 1963 fikk Elling Eriksen og H.P. Melby i oppdrag å ta kontakt
med Erik E. Garberg med tanke på å få leie et område i Furumoen på Gjølme.
Garberg var positiv, og avtale kom i stand.
Formann i klubben var nå Alf
Mellingsæter, og sammen med Jarl Fagerholt og noen flere ildsjeler fikk de med
god hjelp av Solhus maskinstasjon sammen med NMK avd. Trondhjem bygget en over 1
kilometer lang motorbane der.
Banen ble ferdig til klubbens 30-års jubileum
i 1964, og det ble arrangert et hastighetsløp der. Av våre kjørere vant Oddbjørn
Blåsmo og Johan Erik Johansen sine klasser, mens Mellingsæter og Ola Ustad
plasserte seg som nr. 2 og 3 i sine klasser. Ustad vant dessuten
”røverheatet”.
Denne bane fikk ikke så lang levetid på grunn av
havneutbyggingen, men det ble på denne tid anlagt en go-cartbane med fast dekke
på området. Ivar P. Sundli som bygde flere gokarts, var primus motor for denne
banen. Fem medlemmer skaffet seg gokart. Virksomheten i klubben var nå meget
laber, og i 1968 meldte den seg ut av NMK og inn i Trøndelag gokart klubb. Tiden
utenfor NMK ble imidlertid en vanskelig periode, og i 1970 er man atter tilbake
i ”moderorganisasjonen”.
40-årsjubileum 1974
Ved klubbens 40-årsjubileum i 1974 ble det en stilig feiring
i Orkdal samfunns- hus.
Et av høydepunktene under festen var utdelig av
fortjenestemerker til trofaste tjenere i NMK avd. Orkla.
Disse var: Alf
Mellingsæter ( sølv) Oddbjørn Blåsmo, Brage Fossum , Jarle Fagerholt og Kåre
Frengstad ( bronse).
I midten av 70-åra, etter at Ola Johansen hadde vist
gode takter som rallycross- kjører, (han deltok for øvrig i hastighetsløp på
Leangen allerede i 1969), ble det stor interesse for å skaffe klubben en
rallycross/motorbane.
Det ble funnet et passende område på Skjøtskiftet nord
for Løkken. Det ble inngått avtale med eieren, Ottar Garberg om leie, og i
samarbeid men Trondheimsavdelingen ble det bygget bane. Avdelingene tok opp
hvert sitt lån på 10.000 kr. og bygging av bane ble satt i gang. Takket være
rimelige priser fra Solhus maskinstasjon, og som vanlig, stor dugnadsvirksomhet,
ble baneprosjektet fullført.
De første 10 årene ble det kjørt mest
motocross, 2-3 løp pr. år. Man prøvde også å arrangere rallycross, men var
vanskelig og få kjører sørfra, så det ble kjørt kun et løp i den perioden som
ble vunnet av Arne Stenshornet med en Porsche.
Det ble ikke inngått noen ny
avtale med grunneier før bilcrossen startet.
Men etter det ble banen flittig
brukt, og det har dukket opp mange gode kjørere, både på dame og herresiden som
har hevdet seg godt også på ”bortebane”.
Rallycross 70 – 80-tallet.
Stor aktivitet i klubben sist på sytti
tallet og først på åtti tallet, gjorde at vi arrangerte NM på isbane, to løp på
Kjønlitjønna, et på Gangåsvatnet og et på industri- området Grønøra på
Orkanger.
Løpet på Grønøra på Orkanger ble en meget stor suksess, og et løp
som omtales den dag i dag. Det ble også kjørt bakkeløps NM på gruveområdet på
Løkken, og klubben var også med arrangør med KNA og arrangerte EM Rally Viking,
som bestod av 4 fartsettapper i Orkdalen.
Både isløpene og bakkeløpene ga
meget dårlig økonomiske resultater, og klubben har derfor valgt å avvikle denne
arrangementsformen, inntil videre.
50-årsjubileum 1984
Som jubileumsmarkering ble det i 1984
arrangert et større opptog fra HOBs terminal på Bårshaug fredag 12 oktober, og
dagen etter ble det avholdt jubileusløp på Skjøtskiftbanen med rallycross både
div.1 og div.2, der selveste Martin Schanche deltok.
Det var også vanlig
bilcross med rekordstor deltakelse med egen klasse for damer.
Begge dager
trakk et uvanlig stort publikum.
Aktivitet på 80 og 90-tallet
På 80 og 90-tallet har det vært medlemmer som har kjørt
både bilcross, rallycross og dragracing.
Aktiviteten i egne arrangement i
klubben er årlig 2- 3 bilcrossløp på Skjøtskiftet.
Klubbens medlemmer har i
store perioder, helt siden bilcrossen ble innført, hevdet seg meget godt i
Midt-Norge. Klubben har også satset på å øke rekrutteringen blant de yngste, og
har bygd egen løpsbil for bruk i bilcross.
Denne står til disposisjon for
klubbens juniormedlemmer.
Dette er et tiltak som er blitt meget godt
mottatt, og som har gitt økt rekruttering til sporten.
Gjennom klubbens
aktive periode har klubbens medlemmer, som det fremgår av ovenstående, høstet
flere store triumfer.
Dette er et utdrag av klubbens
historie og forteller selvfølgelig ikke alle detaljer om aktiviteten opp gjennom
årene.
Med Vennlig hilsen
Norsk Motorklubb Orkla
|
